Trening gjennom mørketiden

Å bo i Stavanger betyr å akseptere mørketiden. Midtvinters starter og slutter arbeidsdagen i mørke, og fjellene jeg trener i er kalde, våte og ofte islagte. Tidligere kjempet jeg imot hvert år. Nå planlegger jeg for det, og vinterblokka har blitt den delen av året jeg stoler mest på.

Senk lista, ikke standarden

Feilen er å prøve å kopiere sommertreningen inn i desember. Kortere dager og glatt føre endrer hva en god økt ser ut som. Jeg beholder strukturen — rolige dager rolige, én langtur i uka, én hardere økt — men jeg slipper tempoet. Innsats og tid på beina teller; klokka kan vente til våren.

La mørket jobbe for deg

UTMB krever at du fortsetter å bevege deg gjennom natten, så mørket er trening, ikke et hinder. Én gang i uka løper jeg etter jobb med hodelykt på kjente stier. Det bygger den rolige tryggheten i å bevege seg godt når du ikke ser langt, og det gjør en november-tirsdag til nyttig løpsforberedelse.

Sikkerhet er planen, ikke et tillegg

Vinteren øker innsatsen. Jeg forteller noen ruta mi og når jeg er tilbake, jeg bærer samme nødutstyr som om sommeren pluss et ekstra varmt lag, og jeg sjekker fjellværet for det høyeste punktet, ikke byen. Når forholdene er skikkelig dårlige, er tredemølla eller trappa langs kystveien ikke en fiasko — det er økta.

Beskytt grunnen til at du løper

Det er i de mørke månedene motivasjonen siger stille ut. To ting holder min i live: en ukentlig langtur jeg faktisk gleder meg til, med en kafé eller et utsiktspunkt i den andre enden, og feltdagboka. Å lese tilbake en god dag i januar er verdt mer enn noe nyttårsforsett.

Det jeg ville sagt til alle som møter samme vinter

Ikke jakt sommertall i vinterforhold. Hold rytmen, kle deg for den verste delen av dagen, øv med hodelykt og skriv ned hva som fungerte. Løperne som kommer til våren i form, er sjelden de som trente hardest i januar — det er de som aldri sluttet.